Haakon Magnus må ikke bli fritenker!

Blogg fra: Finn-Erik Vinje 27.Januar.2012

I Grunnloven § 4 har det siden 1814 stått at “Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Tro, haandhæve og beskytte denne”. Det betyr at han skal holde seg til kirkens bekjennelsesskrifter, bl.a. den augsburgske konfesjon og Luthers lille katekisme, som rommer trosbekjennelsen (jeg lærte den utenat, som en ramse, på folkeskolen).

Les § 4 en gang til. Det er med respekt å melde en forunderlig bestemmelse i et land som deklarerer religionsfrihet. Hvis kronprins Haakon i tidens fylde finner på å melde seg inn i Human-etisk forbund eller vil bli katolsk, må han abdisere!

Og hva regjeringen angår, så må minst halvparten av statsrådene “bekjende sig til Statens offentlige Religion”, står det i Grunnloven § 12. Det har hendt at folk som er utmeldt av statskirken, men som er stilt i utsikt en ministertaburett, i hui og hast har fått reversert beslutningen og fått sin navn innskrevet i statens store bok over kirkemedlemmer. Deretter kan de få sin ministerutnevnelse og sette i gang å røkte sitt departement.

Statskirkeordningen er en anakronisme, den er overmoden for avløsning, og man får tro at en atskillelse av stat og kirke er på vei. En bred politisk avtale om forholdet mellom stat og kirke ble vedtatt i Stortinget i 2008; den gamle ordlyden i § 2 står da for fall (“Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion”). Den blir erstattet av en paragraf med et angivelig mer tidsmessig innhold: “Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.” Om denne bestemmelsen får man i det minste si at den er bedre enn den gamle.

Men kong Harald på Slottet, han følger med. Han har personlig grepet inn. Han har insistert på at § 4 fortsatt skal bestemme at monarken skal være kristen, og ikke bare det – han skal være evangelisk-luthersk. Dermed kommer det til å stå i § 4: “Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion.”

For meg kan kongen tro på hva han vil, jeg blander meg ikke opp i det. Men i et land som etter hvert rommer en bred vifte av religioner, og som roser seg av full religionsfrihet, er det besynderlig at den eneste person som ikke kan nyte denne frihet, er monarken!

For øvrig er det ikke kongen som bestemmer over Grunnloven. Dét fikk Carl Johan beskjed om allerede i 1820-årene, og dét burde Harald fått beskjed om i dag!

Hvis Norge kunne fomle seg til å avvikle den eklatant udemokratiske statskikk som heter monarki og innføre republikk, ville naturligvis ingen komme på den idé å innskrenke statssjefens religionsfrihet ved å tvinge ham til å holde seg til Luther.

Mette-Marit er en åndelig buddhist. Eller en dyr trendnisse.

Link fra: Marie Simonsen kommenterer. Dagbladet 7.1.12

Sist jeg så Mette-Marit var på en julekonsert på Slottet. Jeg var invitert av svigermor. Sonja ønsket selv velkommen. På grunn av plassbegrensninger måtte de fleste av oss delta fra tv-sofaen, men hun forsikret at det var så hyggelig å kunne be oss alle hjem til seg.

KONSERTEN BLE ARRANGERT i samarbeid med Kronprinsparets fond, som støtter flere prosjekter for vanskeligstilte ungdom. Mange av dem var i salen. 

Det er antakelig den delen av jobben som kronprins Haakon kaller meningsfull, en betingelse han stilte for å gå inn i familiebedriften.

Han måtte kunne gjøre en forskjell, og da siktet han ikke til statsråd hver fredag, men det å hjelpe folk som er verre stilt enn ham selv. I praksis de aller fleste.

Historisk er det ikke en del av den kongelige jobbeskrivelsen, men ettersom den tømmes for innhold, har den europeiske storfamilien funnet nye oppgaver.

Prins Charles har kortet ventetida med veldedighet, økologisk jordbruk og polo, men tross at han snakket med planter, ble han overgått av Diana som satte en helt ny standard i kongelig dobbeltliv. Hun reddet verden om dagen og tok den med storm om kvelden.

ETTER DIANA HAR KONGELIGE skjønt at fattigdom og lidelse kan være glamorøst. Man kan drive veldedighet og omgås kjendiser og rikfolk på samme tid. Man kan kle seg i haute couture som kunne finansiert en hel landsby i et år og fremdeles være veldig imot fattigdom. Man kan være for fornybar energi og fremdeles promotere olje i korrupte land.

Du kan, som Mette-Marit, bruke latterlige summer på klær og smykker, hvis det bare har en mening. Når Mette-Marit bærer et smykke til en halv million skyldes det ikke at hun er et moteoffer i luksusklassen og en kongelig trendnisse, men at Shamballa Jewels har en åndelig dimensjon.

Shamballa er navnet på et mytisk kongedømme i Himalaya, hvor tibetanske munker kommer når de dør, ifølge tibetansk buddhisme. 

ET UTOPISK STED for de utvalgte. Omtrent som Slottet etter ombyggingen.

Selv Justin Bieber skjønner at dette er kult. Men Mette-Marit er ikke popstjerne. Både han og andre stjerner får slengt klær og tilbehør etter seg i håp om at de vil skape en trend. Diana betalte knapt for sitt eget undertøy. Jeg håper at Mette-Marit betaler hva det koster, men i så fall kan det hende Skaugum trenger besøk av «Luksusfellen». Hun er jevnlig kledd i kjoler som umulig dekkes av apanasjen.

Jeg mistenker at det ikke er tilfellet, med mindre ryktene om en skjult kongelige formue er sanne og de sløser den bort på designerkjoler og åndelige smykker. Harald blir avspist med en gammel boblejakke.

Overklassen har alltid drevet veldedighet i pene klær. Veldedighet ble oppfunnet for å gi dem noe å gjøre. De kjedet seg. I moderne tid har rikinger fortsatt tradisjonen, og noe må kronprinsparet ta seg til mellom taler og representasjon. Men folkelig er det ikke.

Politikere hadde ikke tålt det. De kan ikke snakke tåredryppende om fattigdom det ene øyeblikket og velte seg i luksus det andre. Folk ville kalt det hykleri og dobbeltmoral. Når kongelige gjør det, kastes terning seks for en flysendt designerkjole.

TIBETANSKE MUNKER er heldigvis ikke opptatt av penger. De danske smykkedesignerne utnytter dem og tar hele fortjenesten. Du må være kjendis eller kongelig for å tro det er åndelig. Men noen kjøper åndelighet helt gratis.

Kronprinskritikk 2.0

Ved Erik Lundesgaard, Statsviter og høyremann. 

Opprinnelig postet 6.12.2011 på blogg.lundesgaard.no

Kronprinsparet bør kutte båndene til World Economic Forum, og la Norges utenriksminister ta hånd om utenrikspolitikken.

Min kritikk av kronprinsesse Mette-Marit og hennes utdannelse sist uke i Dagbladet vekket klapp på skulderen min i mange kretser. Det kan synes som om jeg pekte på en elefant i rommet, og at flere enn meg har stusset over hvordan kronprinsparet velger sin vei.

Det ene er selvsagt kronprinsessens snarveier til høyere akademisk utdannelse. Det er et viktig tema, kanskje spesielt når deler av akademia forflates med enklere grader og en inflasjon i mer eller mindre pussige bachelor- og mastergrader, nasjonalt og internasjonalt. Desto viktigere derimot er debatt og refleksjon rundt den rollen kronprinsparet har og skal ha. Kronprinsen er Norges neste regent, og kronprinsessen er Norges neste dronning. Norge er tjent med at det er offentlig diskusjon om hvordan de utfører sin jobb i dag, for i det øyeblikk de er landets konge og dronning, vil trolig ingen våge å ytre seg kritisk om dem utenfor engere kretser. I dag er det slik at de fleste man snakker med om kronpriseparets virke nikker anerkjennende og sier ”De er jo flinke da”. Jeg tenker at dette betyr at man synes de fremstår med troverdighet. Les mer.

Folkestyrets festdag

Kronikken anbefales for den som inspireres av kampen for demokrati. Sånn som oss her på republikk.no.

Samlende Monarki?

Aftenposten.no 10.5.2011 trykker Marielle Minutellas kronikk: Media er ukritiske flokkdyr. Nettdiskusjonar, debattprogram, nyhendesendingane er fulle av eit rasande folk og eit Storting i konflikt. FOTO: SCANPIX

Frigjeringsdagen 8. mai inkluderer i dag ein ny veterandag, og i denne situasjonen ville Regjeringa sjølve stå for utdeling av krigskors (som er vedtatt i statsråd, i motsetning til ordenar).

Statsvitaren Carl-Erik Grimstad uttrykker at tildelinga fekk større tyngde utan kongen, fordi statsministeren viser at han ser på desse dekorasjonane som handlingar i ein politisk situasjon, til skilnad frå andre nasjonale minnemarkeringar. Dette var også opposisjonen sin og leiaren for utanrikskomiteen Ine Marie Eriksen Søreides dag, der ho var med og heldt tale.

Media med NRK og Dagsrevyen i spissen formidla 8.mai overrekkjinga som gladsaker, og hadde eit toppoppslag inkludert intervju med statsministeren og med familien til ein av dei dekorerte.

Ingen i media påpeikte at kongen ikkje var tilstades, ingen i media formidla meiningar om at kongen var sakna. Les mer.

Den absurde arveligheten

Kronikk i Morgenbladet 29.4.2011 ved Max Hermansen

"Mens massemediene er oversvømmet av alt som er mulig å omtale i forbindelse med bryllupet mellom Kate Middleton og prins William i London, har den britiske regjeringen funnet ut at det første barnet til dette paret kan bli en jente. Dermed må det skje endringer i tronfølgeloven, Act of Settlement fra 1701, som for øvrig også forbyr en mannlig tronarving å gifte seg med en katolikk.
Den britiske Republic Campaign har et klart svar på dette: «Denne debatten viser tydelig hvor absurd arvelig monarki er" Les mer.

Kongehus i fare. Kanadisk dokumentar på NRK Nett-TV

John Adams møter Kong George III

I dette HBO-klippet fra TV-serien om USA's senere president John Adams får vi se hvordan Adams må gjennom et ydmykende kurs i bukking og skraping før man tør slippe ham inn foran kongen.

Dessverre så ligner dette ikke så rent lite på hva våre betrodde politikere må gjennom den dag i dag.

Gikk du glipp av NRK Spekter's monarki-debatt?

Rundt 40 prosent av representantene på Stortinget vil kvitte seg med monarkiet 

NRK avslører i programmet at det ikke er altfor langt fram til flertallet av politikerne våre er for republikk.

Så får vi bare hjelpe de over kneika. Bare SV er aktive republikanere, men la deg ikke lure, vi finnes i alle partier.  

Knefall for Kongen

ved Linda Sangolt, førsteamanuensis, dr.philos. ved Universitetet i Bergen

En konstitusjonell monark i vår tid bør ikke vises misforstått servilitet eller respekt i en grad som bryter med grunnleggende demokratiske normer og prinsipper. Det er blitt påpekt at kongen bør regnes som landets eneste ekte 68er fordi han truet med å sette norsk statsskikk over styr hvis han ikke fikk gifte seg med sitt hjertes utkårne. Hvorfor kan han ikke velsigne deres avkom med større frihet når det gjelder hvilket tros- og livssyn de må innestå for?

Kongelig inngripen i organiseringen av forholdet mellom stat og kirke har lange historiske røtter. Norge ble kristnet av konger med ihuga tro på at kristendommen tjente deres - og dermed undersåttenes beste interesser. Utfordret, kunne de «tale Roma midt imot». Les hele kronikken i BT.no

Når politikk blir natur 

Marielle Minutella

I 1905 fekk eliten,- under dekke av ei tvilsam folkeavstemning der Carl/Haakon 7. allereie hadde sagt ja,- banka gjennom framhald av monarkiet i det nye Norge (Jacob S. Worm-Müller (1947)). Dei fekk plassert ein av Europas adelsmedlemmar som statsoverhode. Innføring av monarkiet i den nye staten Norge blir ofte samanlikna med dagens EU-tilpasning, ettersom å sikre seg ein av Europas adel som statsoverhode blei sett på som å inngå i eit europeisk (adel)fellesskap. Som EU-skeptikar ser eg på dette som ein treffande metafor, eliten førte folket bak lyset i ein ugjennomtrengeleg, udemokratisk prosess.

Trass i denne fadesen blei jo landet fri frå utanriksunionen, samt at parlamentarismen endeleg blei innført som politisk norm. Men trur de desse to vakre skjellsetjande historiske hendingane er like godt festa i det norske kulturelle minnet? Flaggar privatfolk 7.juni? Ikkje mange. Men at «Kong Haakon spurte folket i valg», eller at «det norske folket valde sjølv monarkiet», det sitt spikra hos dei fleste, godt hjelpt av alle meiningsberande rojalistar ved kvar ein krossveg monarkiet blir debattert.

Eit anna kjent eksempel er «Kongens nei, 9.april», der det har gått inn i den norske myten at regjeringa var feig og svak, medan kongen sto opp med sitt nei til tyskarane. Seinast 2007 blei dette heftig debattert i avisspalter og NRK. Lars Borgesrud, krigshistorikar, skriv det i Aftenposten 6/9-07 slik: «Kongens svar kom i regjeringsmøtet om kvelden den 10.spril i Nybergsund. Det er nedtegnet slik: «Jeg kan ikke utnevne Quisling, som jeg vet ingen tillit har [...] Hvis derfor Regjeringen skulle bestemme seg for å gå med på de tyske krav [...] er det ingen annen mulighet for meg enn å abdisere». Kongen formidla altså regjeringa sitt syn, (-naturleg nok, som statsoverhode-), over telefon til det tyske sendebodet Bräuer. Borgersrud hevdar vidare at det var Quisling som var tunga på vektsskåla, det var dette Kongen sa nei til, og han avviste ikkje det hans kongelege bror i Danmark hadde godtatt. (9.april vurderte dei enno ein dansk modell, der styresmaktene skulle vere igjen i landet.)

Alt dette finst nedskrive i protokollar, men kva hjelper det, når mange nok vil mytologisere Kong Haakon og mange nok ønsker å tru på det?

Historiske store hendingar og forløp vil alltid bli forsøkt manipulert, misbrukt, eller mytologisert, medvite eller ikkje, trass i profesjonell og moderne historievitskap og- forsking. Historiemedvitet (jfr. Jörn Rüsen),- til skilnad frå den kontekst- og fortolkingsbaserte historiekunnskapen,- vil alltid freiste å kople fortid, notid og framtid og skape ei bru over desse til eit politisk medvit. Og det historiske medvitet vil alltid uttrykke seg og orientere seg gjennom symbol og forteljingar. Folkloristen Anne Eriksen seier det slik i sine studier av nasjonale grunnforteljingar: at nettopp røynda er «utsatt for mytens tyveri av mening»: Myten forenklar verda, forandrar politikk til natur, og slik steler myten historien.

Samtidig har ikkje folk flest den respekten for ein historikar som dei har til ein naturvitar eller ein ingeniør som kan forklare oss korleis ein motor fungerer. Historie kan likesågjerne formidlast av folk med status og formidlingsevne på andre område, det vere seg journalistar, kjente kommentatorar og sjølvsagt politikarar med evne til å spele på folket sin puls.

Konsekvensar etter 1945? Vel, Haakon og Olav gjekk ikkje lenger på knivseggen mellom republikanarar og monarkistar. Krigen samla folket, og samla dessverre folket om denne adelsfamilien. Olav Haakonsson tok seg til rette ved si eiga signing, i mot Gerhardsens vilje (ref. Gerhardsens memoarar), og dei siste 10 åra har vi sett nye kongelege generasjonar sin tiltaking av politisk makt, eksempelvis når Kongen tillet Märtha Haraldsdotter å privatisere prinsesserolla, og kallar statsrådar inn på teppet når han er misnøgd med forslag til endring av Grunnlova (Kongens religionsfridom). Dette er vel dokumentert, og sto sågar på førstesida i tabloidene. Men verken folket eller representantane våre går bananas av den grunn.

Kongefamilien blir verna.

Av våre eigne representantar som burde halde folkesuverenitetsprinsippet høgt i hevd.

Når monarkiet er blitt til natur, er det nemleg ingenting å diskutere lenger.

Ingrid Alexandra – slipp henne fri!

Per Aage Pleym Christensen, Skriver om Menneskerettigheter i Liberaleren 21. januar 2010:

Idag fyller prinsesse Ingrid Alexandra 6 år. Forøvrig samme dag som Ludvig XVI ble henrettet, efter den franske revolusjon. Til høsten begynner hun på skolen. Det er fortsatt mulig å slippe henne fri fra monarkiets lenker.

Liberaleren er prinsipielle i vår motstand mot monarkiet. Hvis mennesker er født frie, og forblir like i rettigheter, er monarkiet et markant brudd med menneskets medfødte rettigheter. Både overfor oss som er monarkens undersåtter, og overfor dem som må bære monarkiets lenker; de fødte prinser og prinsesser. Embeder utdelt som følge av hvilke foreldre man har, er et brudd med tankegangen om at vi som individer har like muligheter. Vi som undersåtter kan ikke gjøre noen forhåpner eller legge karriereplaner for å tilegne oss dette embedet. Den som er utsett til å bli konge eller dronning kan derimot alltids si fra seg sin tittel. Men uten at man samtidig gjør dette på vegne av sine efterkommere vil det ikke ha noen effekt for monarkiet som institusjon.

De som er tilhengere av monarki henviser gjerne til de gode egenskaper menneskene i disse embedene innehar. Dette er en høyst situasjonsbestemt argumentasjon. Historien er full av eksempler på kongelige uten forutsetninger for å bekle hverken det høyeste eller andre embeder som gjelder styringen eller representasjonen av et land. I denne sammenheng anbefaler vi gjerne historiker Øystein Sørensens bok “Helt konge”, eller forløperen; “Døden på Reperbahn og andre skandaler i nordiske kongehus.”

Liberaleren.no, Les mer

Kronprinsen er en vimpel

Professor i statsvitenskap, Trond Nordby, blir glødende opprørt når han får høre at Kronprinsen skal delta i Giskes næringspolitiske gruppe.

– Kronprinsen burde kjenne sin egen begrensning. Også Giske burde vite bedre, sier professoren.
– Hvilken peiling har han egentlig på dette? Han er riktignok en gløgg og oppvakt fyr med en god utdannelse, men han har jo ingen praktisk erfaring eller spesialkunnskap om norsk næringsliv! Han er en vimpel, og burde ikke ha noe som helst i dette samrøret å gjøre.
– Giske sier dette ikke er et politisk utvalg?
– Det er klart dette handler om politikk! Kronprinsen og de kongelige blir tillagt stadig mektigere posisjoner, og de får en stadig mer politisk funksjon, sier Nordby. e24.no, Les mer:

Märthas engleskole nærmer seg et forsøk på å gjenforene monarki og religion i mystikkens tegn. Det smaker ikke godt.

Carl-Erik Grimstad skriver  ....Kongemakten er en regimeform i krise. Det er slutt på tiden da kongelig legitimitet kunne begrenses til å vise seg frem, dagens monarkiske lederskap må også vise at det duger. Noe av tvilen som er knyttet til kronprins Haakons valg av ektefelle dreier seg om kronprinsessens mangel på formell utdannelse. Vi krever effektivitet og kompetanse rett og slett fordi vi fortjener det – vi aksepterer skattlegging for å ha et kongehus som vi ser nytten av å vise frem – Haralds Hus skal være dyktige ambassadører, inngi tillit og fremvise resultater – gjennom økte eksportinntekter eller ved å trekke utenlandsk presse til fjord, fjell og fjære.

...Til forestillingen om at kongelige er for opphøyde til å måtte svare for seg, hører at nasjonale ikoner for enhver pris må forhindres fra å havne i ansvarlige posisjoner. En viktig side ved grunnlovens § 5 der det går frem at kongen ikke kan «lastes, eller anklages» er det konstitusjonelle speilbildet av «ingen kommentar». Historisk sett har dette åpenbart hatt mye for seg; den dansk-engelske kongsslekten glitrer ikke akkurat av intellektuell kapital.

.....En forfatningsmessig perversjon som fremmer ansvarsfraskrivelse for statsoverhodet er unik i demokratisk forstand. Det lar seg muligens begrunne innenfor rammene av et parlamentarisk monarki, men statsformen er, enten vi liker det eller ikke, en langsomt kreperende overgangsform i politisk historisk sammenheng. Morgenbladet 2007, Les mer:...

Marielle Minutella skriver på våre facebook-gruppesider : Eg er sjølv republikanar, og slik denne familien tiltar seg politisk makt er mildt sagt irriterande. Eit stort problem, dog: FOLKET. Og kan ein eigentleg klandre folket for at mange har meir tillit til SE og Hør-kjendisar som smiskar med folket, framfor sjølvsupplerande “folkevalde” som 1 % av folket er med på å nominere? Er det å vente at folket skal få tårer i augene av Stortingets opning?

Problem1, slik eg ser det : å kritisere kongehuset er samtidig å kritisere majoriteten i folket. Republikanarar har ikkje vore flinke nok til å skissere konkrete alternativ?

Problem 2: slik eg ser det: kongefjeskande stortingspolitikarar, til og med mellom dei som har republikk i partiprogrammet sitt. Redde for å miste veljarar, om dei skulle boikotte den unødbendige offisielel slottsmiddagen?

Tenk på dette: det er i Ap-Moss, at skolesjefen ga ungane fri for å gå i tog på bryllupsdagen til Martha og Ari. Ville dette skjedd på Ullern? Les mer

Følg NRK's kostelige tegnefilm Monarkiet på nett.

Noen sitater:

..De som har evne til å tenke prinsipielt, de ser jo at dette er en håpløst foreldet statsform.
Harald Stanghelle, Aftenposten til NRK Spekter

..Hvis Norge kunne fomle seg til å avvikle den eklatant udemokratiske statskikk som heter monarki og innføre republikk, ville naturligvis ingen komme på den idé å innskrenke statssjefens religionsfrihet ved å tvinge ham til å holde seg til Luther. Finn-Erik Vinje, Språkforsker

..La Nederlenderne overta kongehuset.
Marie Simonsen, Dagbladet




..De trenger penger. Derfor må Märtha Louise vekke oppmerksomhet med å fortelle at hun ikke bare snakker med engler og hester, men også med de døde, og Ari Behn kan skru opp honorarkravet ved å hevde at han er kongelig. Trygve Hegnar, Kapital

...Vi som ikke er royalister er de to mange takk skyldig. Ingen har gjort mer for å avvikle kongehuset enn Märtha Louise og Ari Behn.  Gunnar Stavrum, Nettavisen

...Det er en 400 år gammel tradisjon jeg nå vil bryte. Jeg vil gi den politiske ledelsen tilbake til folket. En leder skal velges. Dalai Lama

(Om monarkiet)...Statsformen er, enten vi liker det eller ikke, en langsomt kreperende overgangsform i politisk historisk sammenheng. 

Carl-Erik Grimstad, Medieforsker,Statsviter

Hans rolle som militær befalingsmann, øverste kirkefyrste og statsoverhode blåses opp til proporsjoner vi ikke har sett på denne siden av 1905. En skarpere konkurranse i pompøs ærbødighet og krypende spyttslikkeri skal man lete lenger etter. John Olav Egeland. Dagbladet

Hegnar angriper Behns oransje orden

I siste nummer av finansbladet Kapital går Hegnar til angrep på det flotte korset med oransje bånd Behn bar rundt halsen under bryllupet til svenske kronprinsesse Victoria og prins Daniel.
- Hva har så Ari Behn gjort for å bli kommandør med stjerne av fyrstehuset Oraniens Kroneorden? Ingen ting. Absolutt ingen ting. Han har vel knapt vært i Nederland, skriver Hegnar på lederplass i finansbladet. 
Dagbladet.no. Les mer:

Vi sa aldri ja til monarki

Gunnar Brevig's kommentar til Farmann-artikkelen: Myten om folkeavstemmingen i 1905 er hard å knekke. Det norske folk har faktisk aldri gitt sitt ja til monarki. Norge var allerede et monarki frem til unionsoppløsningen. Regjeringen var tydelig på at landet skulle fortsette som monarki. At folket i det hele tatt ble spurt var etter et krav fra den forespurte kandidaten - og det ble hemmeligholdt av Regjeringen. Republikanerne ble den gang lurt og folket forledet til kun en "halv" folkeavstemming. ”Og da prins Carl i sin tale 20. november til deputasjonen fra Stortinget som var kommet for å tilby ham Norges trone, avslørte at det var ham selv som hadde stilt kravet om folkeavstemning over sitt kandidatur, kom denne opplysningen ”som en bombe” (idag ville man vel heller sagt at deputasjonen reagerte med ”sjokk og vantro” ...).” Mange i Stortinget følte seg lurt. Les artikkelen

Når vi døde republikanere vågner

En komedie i én akt – fortellingen om de merkverdige omstendigheter som førte til at republikken ble innført i Norge. Les mer. 

Denne om Dignity likte vi: