Den norske republikanske forening
- Norge som republikk -
Slik brukes pengene:
(Fra Dagbladet 3.4.2016)
Monarkiet koster skattebetalerne minst 460 millioner kroner i året, viser Dagbladets regnestykke.
Hoffet
Det kongelige hoff mottar rekordhøye 173,4 millioner på årets statsbudsjett. Hoffet har i dag rundt 150 fast ansatte, og lønner rundt 300 personer i løpet av et år. Lønnsutgiftene har steget kraftig siden Slottet begynte å redegjøre for dem i 2002. Hoffets budsjetter bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) budsjetter.
Apanasjen
Apanasjen skal dekke personlige utgifter for kongen og dronningen, samt drift og vedlikehold av private eiendommer. I 2010 fikk kongeparet 9 millioner kroner og kronprinsparet 7,5 millioner kroner i apanasje. Siden da har den økt. I 2016 får de henholdsvis 11,2 og 9,3 millioner i apanasje. I motsetning til andre nordmenn betaler ikke kronprinsparet og kongeparet inntektsskatt eller formuesskatt. Bevilges over KMDs budsjetter.
Kronprinsparets stab
Staben består av oppunder 20 personer og består av alt fra barnepassere til kronprinsesse Mette-Marits personlige rådgiver Ole-Edvard Wold-Reitan. Det bevilges 18,8 millioner kroner til staben over KMDs budsjetter i år.
Adjutantstaben
Kongens adjutantstab består av yrkesoffiserer. De kommer fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Adjutantene har fast tjeneste og kontor på Slottet hver tredje måned. De følger kongen og kronprinsen. Bevilges over Forsvarsdepartementets (FD) budsjetter med 5,5 millioner kroner i år.
Kongeskipet
Driften av Kongeskipet Norge og plattgatteren Stjernen koster 45 millioner kroner i 2016. Kongeskipet er 80 meter langt og har en besetning på rundt 50 personer. Det brukes både til offisielle reiser i Norge og utlandet og til private ferier for kongefamilien og vennene deres. Pengene bevilges over Sjøforsvarets og FD sine budsjetter.
Offisielle utenlandsreiser
Kongefamiliens medlemmer representerer Norge på en rekke reiser i utlandet for å fremme norsk næringsliv og norske interesser. Utenriksdepartementet (UD) finansierer reisene med 9,6 millioner kroner i år.
Politieskorten
Den kongelige politieskortens budsjetter og rapporter er hemmelige. Dagbladet anslår nå utgiftene til minst 110 millioner i år. Bevilges over Justisdepartementets (JD) budsjetter.
Eiendom
De kongelige eiendommene og særskilte prosjekter er budsjettert å koste henholdsvis 57,3 og 19,9 millioner kroner i år. Pengene bevilges over KMDs budsjetter.
Fakta - Tall
Rundt 40 prosent av representantene på Stortinget foretrekker republikk framfor monarki ifølge NRK's meningsmåling.
Fordeling Monarkister - Republikanerne er 65,4%-19% i følge Infact's måling for VG i mai 2014
I følge Finansdepartementet kostet "Det kongelege hus" 230 millioner kroner over statsbudsjettet i 2015. Drift av kongeskipet er blant annet ikke tatt med.
Dagbladet har beregnet de reelle utgiftene til kongehuset til 460 millioner pr år.
Sannheten er nok at vi aldri vil få troverdige tall, særlig fordi vi ikke har innsyn i regnskapene.
På spørsmål fra oss om hvor mye kongehuset genererer av inntekter på sine utenlandsturer svarer UD: Tall for den konkrete virkningen av slike delegasjoner i kroner og øre finnes ikke, fordi det neppe er mulig å skille mellom virkningen slike besøk og andre markedsføringstiltak for ulike bedrifter.
Det det finnes tall for, i Innovasjon Norge, er om bedriftene er fornøyd med sin deltakelse (som de betaler for selv). Og det er de.
Det ser vi også på at bedriftene er interessert i å delta igjen og igjen. Vi har derfor gode grunner til å mene at dette er gode og viktige tiltak for norsk næringsliv.
Carl Erik Grimstad og Nils Dalen systematiserer statistikk, demografi etc i artikkel om bl.a. Norsk Monitors målinger her i Samtiden.
Det norske folk har aldri valgt mellom republikk og monarki i folkeavstemning . Norge var allerede et monarki frem til unionsoppløsningen.
Denne uttalelsen bestrides ofte med forklaringer som ; "jo, men i praksis" og "Alle forsto jo det"
I 2016 da forslaget om innføring av republikk ble votert ble behandlet stemte 28 representanter for og 136 mot. Link til forslaget.
I forrige sesjon, da forslaget om innføring av republikk ble behandlet, var det 26 representanter som støttet forslaget, 126 stemte imot. Her er Link til referat fra Stortinget..
I 2013 stemte Stortinget ned forslag om å utrede (ikke innføre) republikk med 16 mot 82 stemmer. Voteringsoversikt her.
60 livvakter går med til å passe kongehuset. 8 polititjenestemenn fulgte med på "dannelsesreisen"
I 1997 mente 70 prosent av det svenske folket at det var bra med monarki. I 2011 mente 46 prosent det samme.
Apanasjen er 122 millioner kroner, eller i underkant av kr. 200.000 pr familiemedlem pr tilstelning i gjennomsnitt.
I 2000 ble det laget en offentlig utredning om Kongehustet og apanasjer.
Overgang til republikk krever endring av Grunnloven, med vedtak i 2 påfølgende storting. 8 års behandlingstid er realistisk.
Systemet Parlamentary Republic synes nærliggende for oss her i Norden og forklares her i Wikipedia
Norske tall for antall offisielle oppdrag i 2012
Kongen 225
Dronningen 102
Kronprinsen 161
Kronprinsessen 90
Svenske tall for antall offisielle oppdrag i 2011
Madeleine 45
Carl Philip 44
Victoria 143.
Carl Gustaf 228
Silvia 174.
Link til Kongehusets årsberetning for 2012.
Formuer:
Nederlands kongefamilie har en formue på 7-8 milliarder kroner i 2013, ifølge Finansjournalisten Philip Dröge.
Den engelske dronningen har i følge analyseselskapet Wealth-X en formue på 3 milliarder kroner, Charles' formue er på 1,2 milliarder kroner.
Formuen til den norske kongefamilien er lite kartlagt: Eurobusiness hevder kongens formue er på 1,75 milliarder kroner, DN anslår den til 900 millioner mens slottet selv antyder 100 millioner kroner
Kostnadene ved europeiske monarkier
Storbritannia: 47 millioner euro
Nederland: 40 millioner euro
Norge: 28 millioner euro
Belgia: 14 millioner euro
Danmark: 13 millioner euro
Sverige: 12 millioner euro
Spania: 8,9 millioner euro
Luxembourg: 8,8 millioner euro
Kilde: professor Herman Matthijs ved Det frie universitet i Brussel
Reelle tall er nok vesentlig høyere.
Eksempelvis er apanasjen til de danske kongelige alene beregnet til DKK 100 mill her.
Dagbladet har beregnet de reelle utgiftene til det norske kongehuset til NOK 460 millioner pr år.
Republic Campaigns rapport fra 2014 dokumenterer at det britiske kongehuset koster £300m. Link
Slottets relle regnskap i følge Hegnar.no
Eiendommer
Flere av de eiendommer som kongen og kongefamilien benytter er i offentlig eie, men med disposisjonsrett for kongen.
Det Kongelige Slott i Oslo
Bygdø Kongsgård i Oslo
Oscarshall på Bygdøy
Gamlehaugen i Bergen
Stiftsgården i Trondheim
Ledaal i Stavanger
Kongefamilien har også flere eiendommer i privat eie.
Skaugum i Asker
Kongsseteren i Voksenkollen i Oslo
Prinsehytta i Sikkilsdalen i Jotunheimen
Mågerø på Tjøme
Kongen eier også Kongeskipet «Norge».
Fjellsnaret, Nore og Uvdal, kronprinsen fjellhytte
Flatholmen, Risør, kronprinsen sommerhytte
Dvergsøya Kristiansand, kronprinsens nye sommerøy som leies av Kristiansand kommune.
Foto: Seher.no)
Europas monarkier og republikker i 2011 - Wikipedia:
Europa har følgende gjenværende monarkier:
Belgia , Danmark, Luxemburg, Nederland, Norge, Spania, Storbrittannia, Sverige og mikrostatene Andorra, Liechtenstein, Monaco samt muligens Vatikanet.
Verdens republikker i 2006 - Wikipedia
Republics of the world as of 2006.
red - full presidential system -
green - executive presidency linked to a parliament -
olive - semi-presidential system -
orange - parliamentary republics -
brown - republics whose constitutions grant only a single party the right to govern.
Verdens monarkier
Sitater
Enn at det, i Norge, i 2016, eksistere folk man ikke får si DU til! For noe snobbete, sossete, tåpelig, teit, jålete, falskt, hyklerisk, umoderne TULLBALL!
Are Sende Osen - Facebook-status
Kunne vi ihvertfall nå etter 110 år vurdere en skikkelig utredning av monarkiet og eventuelle alternativer til det - med innføring av republikk...
Hans Olav Lahlum til Dagsnytt Atten
Selv om vi har et strålende kongehus som jeg har stor respekt for, er det min oppfatning at posisjoner ikke skal gå i arv.
Hadia Tajik
Monarkiet er ikke bare en anakronisme som Norge burde avskaffe for landets egen skyld.
Det er et gyllent fengsel for en hel familie. Ved at de mottar apanasje er de gisler av oss alle.
Forfatteren Anne Holt
Erfaringer fra andre verdenskrig gjør at folket har store emosjonelle bånd til kongehuset, men jeg mener det er en styreform som er bisarr. På sikt er det uunngåelig at vi endrer styringsform og at vi går mot å bli en republikk.
Forfatteren Erlend Loe
Soon there will be only five Kings left — the King of England, the King of Spades, the King of Clubs, the King of Hearts, and the King of Diamonds.
Kong Farouk av Egypt - famous last words
Monarkiet er en fortidslevning fra et autoritært styre, og egner seg derfor dårlig som demokratisk symbol. Sist, men ikke minst, en overgang til republikk vil være det naturlige sluttpunktet på den demokratiseringen som startet i 1814, og som var sluttført da Stortinget fratok Kongen, ved unionsoppløsningen, de siste restene av formell makt.
Stortingsrepresentantene Eirin Sund,Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen m.fl i forslag til Stortinget.
En folkevalgt konge er en selvmotsigelse. Monarkiet er ikke demokratisk.
Marie Simonsen, Dagbladet
Dersom vi skulle skrive Grunnloven fra grunnen av: ".....da ville vi jo for eksempel ikke finne på et monarki, det er jeg helt overbevist om".
Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitet i Oslo i NrKs Ekko, om modernisering av Grunnloven.
De som har evne til å tenke prinsipielt, de ser jo at dette er en håpløst foreldet statsform.
Harald Stanghelle, Aftenposten
Hvis Norge kunne fomle seg til å avvikle den eklatant udemokratiske statskikk som heter monarki og innføre republikk, ville naturligvis ingen komme på den idé å innskrenke statssjefens religionsfrihet ved å tvinge ham til å holde seg til Luther.
Finn-Erik Vinje, Språkforsker
Hvis regjeringen mener at det finnes en jobb hvor prins Charles kan gjøre nytte for seg så må de betale ham for dette slik de ville gjøre for enhver statsansatt.
Graham Smith, Kampanjeleder Republic (UK)
De trenger penger.
Derfor må Märtha Louise vekke oppmerksomhet med å fortelle at hun ikke bare snakker med engler og hester, men også med de døde, og Ari Behn kan skru opp honorarkravet ved å hevde at han er kongelig.
Trygve Hegnar, Kapital
Vi som ikke er royalister er de to mange takk skyldig. Ingen har gjort mer for å avvikle kongehuset enn Märtha Louise og Ari Behn.
Gunnar Stavrum, Nettavisen
Statsformen er, enten vi liker det eller ikke, en langsomt kreperende overgangsform i politisk historisk sammenheng.
Carl-Erik Grimstad, Medieforsker,Statsviter
Hans rolle som militær befalingsmann, øverste kirkefyrste og statsoverhode blåses opp til proporsjoner vi ikke har sett på denne siden av 1905. En skarpere konkurranse i pompøs ærbødighet og krypende spyttslikkeri skal man lete lenger etter.
John Olav Egeland, Dagbladet
En overgang fra monarki til republikk ville være å fullføre den prosessen som startet for 200 år siden.
--
Det mest utdaterte i Grunnloven er virkelig ikke det snirklete språket og glemte ordene, men en overlevning av en statsform.
Kjetil B. Alstadheim, Kommentator i Dagens Næringsliv
Den beste drahjelpen får propagandaministeriet fra selveste Statskanalen. Servil er nesten en for mild beskrivelse av dekningen av kongestoff i folkemediet NRK.
Eiriin Eikefjord, Kommentator Bergens Tidende
Mitt prinsipp er at lederne våre skal VELGES, enten det er regjering, parti eller statsoverhode.
Per Sandberg, Nestleder FRP
De til dels voldsomme reaksjonene på nyheten om at kongebarna skal gå på privatskoler fra høsten av, viser i alle fall en ting: Den norske offentligheten har slukt slottets spinn om hvor folkelige de er med søkke og snøre.
Hege Ulstein, Kommentator i Dagsavisen
Arbeidet for republikk i Norge- En kort historisk gjennomgang
Debatten i 1905
I opptakten til løsrivelsen fra Sverige i 1905 var det mange sentrale politikere, kunstnere og andre notabiliteter som gikk inn for at Norge skulle bli republikk. Realpolitiske grunner førte likevel til at Norge forble et monarki. Det mest sentrale argumentet for monarkiet var ønsket om å beholde Storbritannia som alliert. Ved å velge prins Carl av Danmark til regent fikk man den engelske dronning Maud med på kjøpet. Dermed var den engelske kongens støtte sikret. Man antok også at det ville være lettere å få de andre stormaktene, især Tyskland, til å akseptere Norges selvstendighet dersom landet forble et monarki. Det er også viktig å understreke at det ikke var noen folkeavstemning om valget av statsform i 1905 slik det ofte blir hevdet. Det spørsmålet som ble forelagt folket var om regjeringen skulle få fullmakt til å gi prins Carl tilbud om å bli konge i Norge. Det var altså ikke mulig å stemme for republikk i 1905.
Hvordan tenkte så republikanerne seg en republikansk forfatning i 1905? Dette vet man lite om idet det aldri ble lagt frem noe forslag til republikansk forfatning for Stortinget.
I forbindelse med diskusjonen om utfallet av Karlstad-forhandlingene tok fagforeningene i hovedstaden et initiativ til et møte i Kristiania Arbeidersamfunn 12. oktober 1905. Forsamlingen vedtok en resolusjon som henstilte til sentralstyret i Arbeiderpartiet om snarest å oppnevne en komite som skulle tre i forbindelse med republikanere i andre politiske partier og sette ned et utvalg som skulle lage et utkast til en demokratisk forfatning for fristaten Norge. Nikolaus Gjelsvik (dr. juris, dosent og sekretær for den norske forhandlingsdelegasjonen i Karlstad), O. Solnørdal, (høyesterettsadvokat) og Johan Scharffenberg (overlege), ble utnevnte. Etter bare fem dager, 17. oktober, la de frem et grunnlovsutkast med tittelen ”Udkast til grunlov for en norsk fristat”. Dette forslaget, som ble publisert i avisen Social-Demokraten den 17.10.05, fortjener å bli studert nærmere.
Forslagsstillerne mente at Norge kan greie seg uten noen statssjef eller president. I stedet foreslo de at ”Riksstyre opnæves af hvert første ordentlige storting efter nyt valg. Blandt de opnevnte udvelges af Stortinget formand og nestformand” (forslaget §4). Dette innebar at Riksstyret (regjeringen) skulle overta de funksjoner som tidligere ble utøvet av kongen og hans statsråd. Det at Riksstyret skulle oppnevnes av Stortinget ville innebære en endring av den såkalte negative parlamentarismen som på dette tidspunkt var festnet statsskikk (den negative parlamentarismen går ut på at regjeringen ikke velges av Stortinget, men blir sittende til den taper et valg eller får mistillit mot seg).
Det er lett å se Scharffenbergs innflytelse på grunnlovsforslaget; han hadde den Sveitsiske forfatningen som ideal. I Sveits er som kjent det øverste statsrådet (regjeringen) som sådan statsoverhode, og de seremonielle oppgavene som er tillagt statsoverhodet går på omgang blant statsrådets medlemmer.
Et forslag fra 1965
Det var lenge lite debatt omkring spørsmålet om Norge burde bli republikk. Spørsmålet ble tatt opp av Fritt Forum, arbeiderbevegelsens studentforbund, i en bok med tittelen: Strategi for sosialisme- et handlingsprogram til debatt (Pax 1965). Forfatterne går der inn for at Norges styreform bør være republikansk. Det heter:
”Helt siden Norge ble uavhengig i 1905 har statsoverhodet stått over partistridighetene, og det må være et mål at dette forhold skal fortsette. Dersom statsoverhodet skulle velges ved alminnelig direkte valg, risikerer en intense partikamper ved valgene. Det er derfor naturlig å overlate valget til Stortingets medlemmer. Statsoverhodet har to oppgaver, en politisk og en av representativ art. For å unngå partistrid om presidentstillingen, bør bare den representative underlegges presidenten.
Fritt Forum, Arbeiderbevegelsens Studentforbund, forslår derfor
at Kongens representasjonsoppgaver overføres til en president når den nåværende konge avgår, han bør velges av Stortinget ved begynnelsen av hver sesjon, blant medlemmene av Stortingets presidentskap i foregående sesjon og ha en funksjonstid på ett år.
at kongens politiske funksjon- først og fremst å utpeke ny statsminister ved et regjeringsskifte- overføres til Stortingets presidentskap.”
Forslaget er ikke utformet i paragrafer, og det nøyaktige innholdet lar seg derfor ikke fastslå. Forslaget om å overlate til Stortingets presidentskap å utpeke ny statsminister kan la seg forene med dagens form for parlamentarisme (såkalt negativ parlamentarisme). I dag er nettopp Stortingspresidenten en av de sentrale rådgiverne for kongen når han skal utnevne en ny statsminister.
Forslag til republikansk forfatning fra Eivind Otto Hjelle
I en artikkel i Klassekampen i mai 2006 legger jurist og journalist Eiving Otto Hjelle frem et grunnlovsforslag med mange ulike elementer. I denne sammenheng er det hans forlag til republikansk forfatning som er av interesse. Han er inspirert av den Sveitsiske grunnloven og ønsker ingen ny president i en ny grunnlov. ”Stortingspresidenten skal fortsatt være folkets fremste tillitsvalgte”, skiver han. Han går inn for at regjeringen skal utnevnes i samråd med Stortingets presidentskap.
Grunnlovsforslag om republikk fremmet i Stortinget
Partiet SV har fremmet likelydende forslag om innføring av republikk en rekke ganger siden 1968. Siste gang forslaget ble debattert i Stortinget var 27.05.10. Forslagsstillerne er av den oppfatning at en president kun bør tillegges titulære funksjoner tilsvarende de kongen har i dag. Forslaget er ellers lite detaljert, og overlater viktige spørsmål til etterfølgende lovgivning. Ved avstemningen i 2010 falt forslaget med 125 mot 17 stemmer.
Forslag i Stortinget om utredning av innføring av republikk i Norge
To representanter fra SV og fire representanter fra Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å be regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk som styreform i Norge (Representantforslag 151 S)(2011-2012). Saken ligger nå til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Foreningen Norge som republikk oppfordrer samtlige partier til å støtte forslaget.